Gjødsel

Mer om Plomme plante

Art: Prunus domestica
FamiliePrunus


Dyrkingen av plommer kom fra Lilleasia over Hellas og Italia til det øvrige Europa. I Norge er plommer kjent fra 1000-tallet, med sikkerhet dyrket fra 1550.

Plommetreet er et lite, løvfellende tre med en åpen og stivgreinet vekstform. Stammen er kort, og greiene er grove og vokser gjerne oppover. Barken er først rødbrun (på lyssiden) og grønn (på skyggesiden). Senere blir den gråbrun og lett stripet, og til sist er den mørkegrå og oppsprukket med små furer. Det blomstrer i mai med hvite blomster som har svak duft.

Frukten finnes i mange ulike størrelser avhengig av sort. Skallet er gult, rødt, blått eller grønt, og fruktkjøttet er hvitt eller gult. Frukten er saftig og aromatisk. Steinen i midten av frukten henger hos noen varianter fast i frukten, men hos andre sorter slipper steinen lett.

Eksempler på plommesorter som dyrkes i Norge er: Edda, Mallard, Jubileum, Opal, Reeves og Victoria.

Plommetreet høstes i august og september.

I tillegg til å spises rett fra treet, kan plommer tørkes til svisker og blir ellers brukt til sylting og i bakverk. Den er kalorifattig og virker mageregulerende.

Beste lagringstemperatur er 0 - 4 oc. Hvor holdbar en plomme er, avhenger av hvor langt frukten er kommet i modningsprosessen. En moden plomme er lite holdbar.

Formering av plommer
Plommetrærne var ofte rotekte og formeringen skjedde ved rotskudd. Dette brukes fremdeles for enkelte sorter, men poding foretrekkes vanligvis. Det finnes et utvalg av klonstammer (f.eks. St. Julien), ved siden av at frøformerte grunnstammer også brukes. Noen sorter er selvsterile, og flere av hovedsortene i Norge er selvfertile.