Hvordan man begynner å kompostere

For mange hageeiere er det angstfylt å ta steget til å begynne å kompostere. Valg av kompostbeholder og den gnagende følelsen av at en komposthaug kommer til å stinke, se stygg ut og trekke til seg gnagere, virker avskrekkende. Faktum er at kompostering er en av de enkleste oppgavene når det gjelder hagearbeid.

Innkjøpsliste for kompostanlegg

Du har allerede mye av det som trengs for å starte en komposthaug: Løv, blad, visne ettårige planter, kjøkkenavfall og avklipt gress. En gressklipper med oppsamlingspose, en løvsuger eller en løvhakker som også kommer til nytte for å hakke løv før du legger det i komposten, er godt å ha.

Hva du antakeligvis ikke har, er en beholder til å samle råmaterialet i. Du kan kjøpe en beholder eller lage en med hjelp av trebiter, snøgjerde, betong- eller teglsteiner eller halmballer. Det du til slutt velger, avhenger av hvor stor komposthaug du tenker å skaffe deg og hvor mye tid og penger du vil legge ned i det.

Typer beholdere

Komposteringanlegg deles i to kategorier:  Tromling eller stasjonær.

Komposttromler skaper en omgang ferdig kompost per fylling. Denne tønnen er vanligvis montert på en stillas og har en sveiv som muliggjør rotasjon. Din jobb blir å samle materiale til en hel omgang, fylle tønnen og siden sveive rundt, annenhver dag. Denne metoden gir små mengder ferdig kompost på 5 uker (eller kortere tid) spesielt hvis du først hakker det du legger i tønnen.

En komposttrommel er ideelt for hager som produserer små mengder kompostmateriale. Tenk dessuten på å ha en tønne for oppsamling av materiale mellom kompostomgangene mens du venter på at trommelen blir tom.

Stasjonære tønner produserer kompost litt etter litt og du legger i materiale alt ettersom. Komposten blir ferdig kontinuerlig, og det du har lagt i først brytes ned først.

Tønner utformet for denne typen komposthåndtering, tillater deg oftest å fylle på ovenfra og kommet il ferdig kompost gjennom en luke nederst. Denne typen tønne skal ha ventiler og et lokk som går an å ta av.

Bruk en tønne eller fyll i flere, den ene etter den andre, slik at den første inneholder ferdig kompost mens du fyller i nytt materiale i neste. Still tønnene ved siden av hverandre eller spred dem ut over hele hagen.

Denne metoden passer i store hager og der man driver blandet dyrking (bed, dyrking i beholdere, busker, trær og/eller grønnsaker). I dyrkingssesongen kan dette systemet ta imot kjøkkenavfall sammen med ugress, spill etter beskjæring eller avklippet gress. Det går også an å bruke til store mengder høstløv.

I klima med skarpe grenser mellom årstidene, kan du fylle en tønne gjennom å legge lag av hakket løv på lag av grønt hagemateriale (ettårige planter, avklipt gress, friske grønnsaker, løkplanter etc) og få ferdig kompost til midt på sommeren eller sensommeren.

Tønnens størrelse av viktigst

Det viktigste når man bruker pågående kompostering er tønnens størrelse. En ideell størrelse er at bunnen er på 90 kvadratcentimeter. Den størrelsen holder lett riktig temperatur til at organismer som hjelper til med nedbrytninger, trives og kan arbeide.