Gjødsel

Mer om Ert plante

Art: Pisum savitum
Familie: Fabaceae


Hvordan man planter: Erter
Jorden der erter skal dyrkes må være næringsrik og fuktig med mye kompost i. De trives i konstant fuktighet og trenger å vannes ofte i tørkeperioder.

De kan frøsås og settes i grunne furer 14 cm dyp og 14 cm bredde. Dette gir plass til tre rader av frø i hver fure.

Ettersom sortene er forskjellige, må man lese instruksjonen på frøposen, men vanligvis dksl furene hver i 30 cm avstand fra hverandre.

Frøene skal ikke sås når jorden er våt og kald for da råtner de. Sorter med runde frø er normalt mer herdige og de skrukkete er mindre hardføre, men ideelle for senere bruk. Man kan begynne å så frø tidlig om våren for å høste tidlig om sommeren; senere for å høste ved midtsommer og sent om våren og tidlig om sommeren for å få en høstavling.

Luk regelmessig mellom plantene for å holde ugress borte, og bruk en markdekking slik at jorden holdes fuktig.

Fugler er et stort problem når plantene er unge, så vi anbefaler å sette opp nett for å holde dem borte.

Når skuddene er 7-8 cm høye trenger de støtte. Det kan man gjøre gjennom å sette pinner på begge sider av furene og binde dem sammen slik at det dannes avlange «telt». Alternativt og for at det skal mer naturlig ut, kan man bruke større kvister eller små greiner, som har blitt til overs når man har beskjært trær i hagen, for å skape støtte for stilkene.
 

Erteviklerens små larver kan komme seg inn i belgene og knaske i seg ertene uten at det synes før de høstes. De gjør normalt ingen større skade, men iblant ødelegger de hver eneste ert i belgen. Tidlig og sent sådde erter synes å unngå angrep av ertevikleren. For de som er sådd i mellomtid, kan man minimere risikoen gjennom å sette opp finmaskede nett.

Sesong: Ert
Dyrkede erteplanter finnes i mange størrelser og former, men er i hovedsak klatrevekster som fester seg på underlag ved å slynge seg oppover og klamre seg til underlaget. Nå finnes det også dvergvarianter som ikke trenger noe støtte.

De ulike sortene deles opp i tidligere, ganske tidlige og de vanlige. De skiller seg også gjennom at en del har frø som er skrukkete, og andre har myke og runde frø. Plantene danner belger fulle av frø, og det er disse som er ertene. Så godt som alle belger er grønne, men det finnes sorter som er purpurfargede med grønne erter i.

Takket være de ulike ertesortene kan man høste dem fra tidlig sommer til tidlig høst.